Musikk er hjernegymnastikk

Alle foreldre synger litt for barna sine, enten med vilje eller helt uten egentlig å tenke over det. For eksempel er godnattsangen en populær aktivitet i de fleste hjem, uansett om man er god til å synge eller ei.

De fleste kan også et par sanger med fakter til som ”Lille Peter Edderkopp” og ”Tommelfinger, Tommelfinger”. Vi har alle en liten liste i bakhodet hvor vi kan finne fram de sangene og sanglekene som vi liker best eller er vokst opp med.

Det er fantastisk å lage musikk og rytmer med barna på den måten, og barna lyser alltid opp når de hører musikk og sang.

Babyer begynner å bevege på rumpa eller sparke med beina og de litt eldre springer rundt og danser. Alle barn elsker å lage musikk sammen med foreldrene sine uansett hvordan det høres ut.

Mange av de tradisjonelle barnesangene har også stor kulturell verdi. De stimulerer barnets identitetsskapelse og berører mange forskjellige emner og situasjoner som er fine å snakke om.

Sanger med fakter til og sangleker trener også både fin- og grovmotorikken, og ordforrådet kommer ofte også i gang – så syng, spill og lek så mye dere kan. I bilen, på stranden, på sykkelen, i barnehagen eller på badet. Bruk gjerne erteposer, ballonger eller fallskjermer, som vi også har, til å variere aktivitetene med.

Hos Lekeakademiet har vi mange instrumenter til barn. Både analoge og interaktive. 

Men hvorfor sier vi at musikk er hjernegymnastikk?

Forbindelsen mellom musikk og intelligens ble påvist på 1990-tallet, da boken ”the Mozart Effect” kom ut.

At man blir smartere av å lytte til Mozart ble senere dratt i tvil, men nyere forskning viser at hjernens evne til å koble høyre og venstre hjernehalvdel i høy grad utvikles av musikalsk aktivitet. Musikk bygger bro mellom høyre og venstre hjernehalvdel, fordi selve hjernebjelken mellom de to halvdelene skal samarbeide når hjernen skal forstå musikk.

Når barnet ditt spiller og synger så er det faktisk i gang med en av de mest komplekse hjerneaktivitetene som finnes. Både høyre- og venstre hjernehalvdel og den sist utviklede delen hvor intellektet sitter, Neo Cortex, bobler av aktivitet.

Musikk er den høyest utviklede form for lyd som finnes, og som aktivitet er det en perfekt måte å utvikle hjernehalvdelenes samspill på.

Men hva betyr det for utviklingen til barnet ditt?

Nå setter vi fokus på den formen for musikk som ikke er å gjengi kjente sanger, men å improvisere. Altså musikalsk aktivitet som oppstår spontant akkurat i øyeblikket, uten noter og kjente melodier.

Du tenker kanskje at det da høres ganske forferdelig ut når barnet ditt går i gang med musikk-utstyret. 

Når triangelen, kastanjettene og bongotrommen blir trukket frem, og hunden flykter inn under sofaen, hvor hybelkaninene allerede ligger med hørselsvern på. 

Men tenk en gang til.

For når barna f.eks. slår på en tromme og improviserer musikk, så deaktiveres selvkritikken og objektiviteten, og så kickstarter hjernens sentre for selvutfoldelse, innovasjon og kommunikasjon istedenfor.

Hjernen jobber på en friere og en mer uttrykksfull måte når barnet ditt improviserer med instrumenter eller med stemmen sin.

Det vet vi fra forskeren Charles Limb, nevrolog og fiolinist, som ved å sette musikere til å lage både jazzimprovisasjoner og hiphop-rap under en hjerneskanner beviste at improvisasjon aktiverer flere deler av hjernen enn noen annen aktivitet.

Man kan se på skanningen hvilke sentre i hjernen som settes i gang når en rapper rapper eller en jazzmusiker klimprer på pianoet. Hjernen jobber på nye måter og integrerer mange forskjellige prosesser som ellers bare foregår hver for seg.

Når barnet ditt synger Alle fuglene eller de nye poplåtene, eller bare improviserer på trommer eller fløyte, så kan det vises på en MRI-skanning at det foregår veldig mye i hjernen. Nye neurologiske forbindelser utvikles og stimuleres.

Hva lærer barnet ditt av å spille musikk?

Det øker læringsevnen, konsentrasjonsevnen, hukommelsen, kreativiteten – og så stimuleres både motorikken, de sosiale forhold (hvis det er flere som spiller og synger sammen), identitetsutviklingen og i tillegg høre-, føle- og synssansen.

Synssansen, spør du? Ja, skanninger viser at også synssansen sammen med høresansen aktiveres ved musikk, fordi det involverer forestillingsevnen vår. Vi forestiller oss musikk, og det er en stor og veldig innviklet fysisk påvirkning på hele kroppen og alt det som foregår mellom musikere under samspill. Derfor kunne den nesten døve Beethoven komponere vidunderlig musikk til tross for handikappet sitt.

Men vi blir ikke bare smartere av musikk – musikk bringer også stor glede med seg. Hvorfor?

Musikk som terapiform, rent medisinsk, har vært brukt i årtusener i mange gamle kulturer. Det å bruke musikk i behandlingen av f.eks. kronisk smerte og hjertearytmi er i dag internasjonalt anerkjent. Musikk kan helbrede kroppen. Det er faktisk ganske sprøtt!

Det har overraskende nok en god naturvitenskapelig forklaring at musikk i den grad snakker til både kroppen og følelsene hos mennesker. Det er fordi musikk påvirker hormoner, som har innflytelse på åndedrettet, hjertefrekvensen, søvnkvaliteten og ved stress og angsttilstander.

Forskning viser, at det limbiske systemet i hjernen påvirkes av å lytte til musikk, og derfor utløses belønninger i kroppen, som gjør at man føler seg vel, samt harmoni og glede – bl.a. hormonet dopamin. Musikk gjør oss rett og slett mer motiverte til å lære. Barn som blir undervist i musikk blir også mer intellektuelle og flinkere til språk – det viser forsøk med forskjellige fags innvirkning på intellektet hos barn.

Nå er du kanskje blitt overbevist om at dere da skal ha en flott tromme, en ukulele eller en blokkfløyte hjemme hos dere.

Det håper vi Leketanter at du er.

Utover den spontane gleden musikk fører med seg inn i stuene og i hjertene til familien, så utvikler musikk så mange områder av barna – både sosialt, kulturelt og ikke minst mentalt. Du skal derfor ikke bekymre deg om hvorvidt man kan spille riktige melodier og rytmer. Improviser istedenfor.

Spill det som faller dere inn.  

Det er det store fordeler ved og barna gjør det helt av seg selv. Hva som egentlig kan defineres som instrument kan jo også diskuteres – barn kan spille på stolben, ballonger, koster, meloner og sine egne kinn.

Det å kunne spille allerede kjent musikk ”riktig”, så det er gjenkjennelig for andre, er selvfølgelig en god ting. Det å lære å lese noter eller å spille sammen med andre har veldig mye med både brøkregning og andre matematiske begreper å gjøre, og med musikken læres ellers ganske abstrakte forståelser på en morsom og sosial måte. Så bare gå i gang med notelesning hvis dere har lyst til det.

Men den neurologiske forskning i biomusikalitet viser oss at improvisasjonsmusikk, hvor dere bare spiller det som faller dere inn, også stimulerer hjernen - og dermed også utviklingen vår - på helt unike måter.

Både kommunikasjon, refleksjon, den logiske tenkning, synet, hørselen og hukommelsen stimuleres ved musikalsk improvisasjon. Og det er bare de områdene av hjernen som vi kjenner til på dette fortsatt tidlige stadiet i neurologisk forskning av hjernen.

Musikalsk og rytmisk aktivitet er virkelig verdt å ta med i de daglige aktivitetene sammen med barnet ditt. Fordi det er direkte forbundet med menneskets evne til å være innovativ og være til stede i øyeblikket, til problemløsning på et intuitivt plan og i samarbeid med andre.

Det er bare å komme i gang!