Dagens foreldre blir bombardert med alle mulige ekspertråd, gode tips og faglig mer eller mindre velbegrunnede argumenter og veiledninger som skal sikre barnas utvikling. Fokuset i dette innlegget er noe helt annet. Vi vil nemlig hjelpe deg med å sortere i alle rådene som du får kastet etter deg om når barnet ditt skal kunne det ene og det andre. Om hvordan dere burde skyte mer med pil og bue, eller ta 100 kolbøtter om dagen for å øve opp barnet ditt sin evne til å snakke rent eller slutte med bleie.
Vi har bedt ergoterapeut Ann Helene om å rydde opp i alle variantene av viten/kunnskap om barns utvikling og fortelle oss:
- Hvordan man i dag vet at hjernen utvikler seg hele livet
- At det aldri er for sent å lære seg nye kompetanser
- Hvorfor språk og motorikk henger sammen
- Hva utviklingssprang og plastisk betyr
Hvem er Ann Helene?
Ann Helene Kristensen er en del av Lekeakademiets ekspertpanel, som vi er veldig glade for å ha med på laget.
"Jeg er ergoterapeut og har spesialisert meg i barn innenfor normalområdet. Hver dag jobber jeg for å skape den beste hverdagen for barn, foreldre og omsorgspersoner. Jeg fokuserer på barns sansemotoriske utvikling og så driver jeg sanselab.dk i København, hvor jeg hjelper med å gi barn de beste forutsetningene for en sunn utvikling."
Hjernen utvikler seg hele livet
Helsesøsteren har sannsynligvis fortalt deg at du bør gjøre kryssbevegelser med babyen din. Eller kanskje du har lest på Instagram at hvis babyen din krabber ujevnt, kommer det til å skje alt mulig dumt. Kanskje en venn har fortalt deg at hennes barn kan alfabetet forlengs og baklengs?
Blir du bare litt stresset på vegne av barnet ditt og alle de milepælene som skal oppnås?
Det forstår jeg veldig godt. Alle foreldre vil det beste for barna sine og mange er usikre på om de gjør det godt nok.
Når jeg merker at deltakerne på babykursene mine i sansemotorikk begynner å stresse, så sier jeg til dem:
"Ta det helt med ro. Hjernen mister aldri utviklingspotensialet sitt.
Den vil alltid være som leire som formes av inntrykk.
Akkurat som leire så reagerer hjernen på påvirkninger, og jo flere jo bedre."
På fagspråk sier vi: Hjernen er plastisk.
At hjernen kan utvikle seg hele livet er ganske ny viten. Mange har hørt at vi fra 25-års alderen ikke kan endre hjernemassen lenger. Dette er feil - og det vet vi i dag. Det er aldri for sent å lære nye ting.
Ny kunnskap om hjernen viser større sammenheng
Da Lekeakademiet startet opp for 17 år siden var det virkelig banebrytende viten at man kunne stimulere barns evner til å lære nye ting ved å bruke kroppen. Det var tankevekkende at man kunne bli bedre til å konsentrere seg om tavlen på skolen ved å trene på å kaste og ta imot en ball.
Selv om dette er helt logisk i dag, fordi det handler om evnen til å bedømme avstand og zoome inn og ut på ballen og tavlen. Dette visste man ikke tidligere. Man tenkte på det som to helt forskjellige ting som ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Slik er det heldigvis ikke lenger.
Men hvordan henger det sammen igjen? Hva har man funnet ut av om hjernens utvikling siden 2005, hvor Lekeakademiet startet?
Kryssbevegelser trener samspillet mellom høyre og venstre hjernehalvdel
Når barnet ditt krabber, skal høyre hånd og venstre kne koordineres så kroppen ikke velter. Her trener barnet ditt evnen til å krysskoordinere over midtlinjen som går gjennom midten av kroppen. Disse kryssbevegelsene får de to halvdelene av hjernen til å snakke sammen.
Hjernen er oppdelt i to hemisfærer eller halvdeler. Samspillet mellom høyre og venstre hjernehalvdel gjør at vi kan forestille oss en handling og så utføre den i praksis.
Forbindelsen mellom de forskjellige funksjonene i hjernen er viktige å utvikle fordi ting som hukommelsen, evnen til å gå baklengs, spille trombone og løse regnestykker henger sammen på en mye mer komplisert måte en vi tidligere har trodd.
For å utføre en handling eller aktivitet må vi først forestille oss hvordan vi skal bruke kroppen og planlegge sekvensen av motoriske handlinger. Deretter må vi utføre dem og reagere på inputene vi får når de utføres.
Så krysskoordinasjon ER viktig å trene på slik at vi får et godt samspill i hjernen. Derfor blir krabbing ofte fremhevet som en viktig milepæl for babyer.
"Det er stor forskjell på når barn kan krabbe eller rulle. Og det er helt greit. Normalområdet er stort
og de aller fleste barn lærer krysskoordinasjon når de er klare.
Mitt beste råd er å leke masse og ta det med ro."
Hva er et utviklingssprang?
Utviklingssprang er et sprang fra ett utviklingstrinn til det neste i små barns hjerner. Først når kompetansene på ett trinn er på plass, springer utviklingen til det neste trinnet, som sluser i en demning.
I starten er det press på for å lære de nye tingene, men etter hvert innfinner roen seg med de nye kompetansene. Det er en smart innretning som gjør at det lille barnet ikke hele tiden blir overveldet av nye inntrykk.
Utviklingssprangene slutter, men hjernen er fantastisk plastisk og utvikler seg gjennom hele livet. Hjernen mottar inntrykk fra sansene våre, skaper rutiner og åpner opp for nye muligheter. Det er med andre ord nok tid.
Språk og motorikk – Kan man trene språket ved å spille ballspill?
Populært sagt så ivaretar høyre hjernehalvdel evnen vår til å gripe, mens den venstre halvdelen varetar evnen til å begripe. Det er den type setninger som gjør det godt i et Instagram oppslag. Det er en forsimpling, men jeg skal prøve å forklare det:
I løpet av barnets første leveår er den høyre hjernehalvdelen mest aktiv. Her utvikler barnet ditt evnen sin til å reagere og til å bruke kroppen sin og forstå de inntrykkene som kommer fra kroppen.
Senere begynner man å forstå verden med den venstre hjernehalvdelen. Dette skjer ofte sammen med den språklige utviklingen. Med språket kommer evnen til å forstå verden, sette følelser, fornemmelser og begreper på den verden man opplever.
De to hjernehalvdelene jobber sammen konstant når vi beveger oss rundt og opplever, handler og lever. Alle inntrykkene foregår fortsatt via sanseinntrykk som bearbeides av hjernen til uttrykk og reaksjoner. Samtidig med at hjernen, akkurat som leire, forandrer seg alt etter hvilke inntrykk den mottar og hvordan den reagerer på dem.
En ting er at høyre og venstre hjernehalvdel henger sammen og at det bare derfor er en god ide å trene på både å snakke og spille ballspill. At sammenhengen er så direkte at det å styrke den ene halvdelen gjør den andre sterkere kaller man med et fint ord for kausalitet.
Forskning i dag viser ikke noen generelle beviser for at barn blir flinkere til å snakke av å f.eks. hoppe på trampoline.
Det er en sammenheng mellom hånd-øye-koordinasjonen og det å lære nye språk. Men på et generelt plan er det ingen kausal sammenheng mellom det å bruke kroppen og bruke språket.
En forbedret motorikk gir barnet ditt bedre vilkår for læring. Det er f.eks. lettere å lære å skrive når man har lært å holde på en blyant.
Når barnet ditt begynner å få styr på bevegelsene av kroppen, så blir det plass til språktilnærmelsen. Det kan derfor se ut som at man blir flinkere til å snakke ved å øve seg på å klatre i trær, selv om man ikke finner en kausal sammenheng.
Så det beste du kan gjøre for barnet ditt er å blande aktivitetene så godt du kan. Syng, les, hopp, bygg hytter, tegn og bli skitne sammen. Syng, les, hopp, bygg hytter, tegn og bli skitne sammen. Lek alene, lek i grupper, lek ute og inne, prøv dere frem. Hos Lekeakademiet finner du leker til alle aktivitetene.
Hjernen elsker rutiner
Hjernen elsker vaner og rutiner. Det får den til å lage «motorveier». Med denne metaforen så mener jeg at hjernen har funnet en praktisk måte å lese en utfordring på eller har en rutine i en bestemt bevegelse, så den fremover kan gjøres uten hindringer. Den slags vaner og rutiner er hjernen hele tiden på jakt etter, fordi det frigjør hjernekapasitet til å løse nye utfordringer og bearbeide nye sanseinntrykk.
Allerede fra babyerne er helt små, vil de ud fra de oplysninger, de modtager fra omgivelserne, danne de første erfaringer. Omkring 3-4 måneders alderen udvikles vores evne til at lave viljestyrede bevægelser eller handlinger, når dit barn aktivt rækker ud efter en genstand eller bevidst putter en hånd i munden. Det er vores første spæde viljestyrede bevægelser. For hver gang hånden føres til munden gøres det mere sikkert. Motorvejen er etableret.
Tenker du kanskje over alle de hundrevis, tusenvis av små muskelbevegelser som det krever å løfte en melkekartong, helle melk i et glass og sette melkekartongen ned igjen? Nei, ikke sant? Den bevegelsen har nemlig en motorvei i hjernen som er skapt fordi du har gjentatt denne bevegelsen mange ganger.
Dette skjer fordi hjernen lagrer erfaringer fra tidligere bevegelser. Vi lærer altså fra bevegelsene og sanseinntrykkene våre og får tilbakemeldinger fra kroppen og omgivelsene. Neste gang vi utfører en lignende bevegelse vil vi automatisk prøve å planlegge og tilpasse oss. Vet vi hvor mye en melkekartong veier, så tilpasses muskelkraften. Det er en feedforward mekanisme som gjør at vi kan forutse og planlegge bevegelsen vår, så vi ikke kaster melken over skulderen, men løfter den med mindre muskelkraft.
Vi tilpasser bevegelsene våre etter feedback fra omgivelsene. Den feedforeward og feedback foregår konstant og krever også at sansemotorikken vår fungerer som den skal, så inntrykkene bearbeides og lager de rette uttrykkene.
Allerede fra babyer er helt små vil de ut fra de opplysningene de mottar fra omgivelsene få sine første erfaringer. Ved omkring 3-4 måneders alderen utvikles evnen vår til å lage viljestyrte bevegelser. For hver gang hånden føres til munnen gjøres det mer sikkert. Motorveien er etablert.
Den sansemotoriske utviklingen av kroppen og hjernen
En gang skilte man mellom utvikling av sansene og den motoriske utviklingen. Man så det som to forskjellige systemer. Og man snakket om at man kunne trene den ene og dermed påvirke den andre.
I dag snakker vi om sansemotorisk utvikling som en samlet helhet. Dette gjør vi fordi alle motoriske bevegelser gjøres som en respons på et sanseinntrykk. Sansene styrker motorikken og motorikken gir sanseinntrykk.
Alle sanseinntrykkene er med til å utvikle hjernen til barnet ditt. Inntrykkene sendes som en impuls mot hjernen for å bli bearbeidet. Men impulsene er også en slags hjernemat. Denne impulsen tar med seg fettmolekyler som mater hjernen og holder den sund og sterk.
Den plastiske hjernen forandres hele livet. Det betyr at vi gjennom hele livet kan lære nye ferdigheter, kan lage nye motorveier i hjernen, som sanseinntrykk og reaksjoner kan «kjøre» på og dermed utvikle oss. Det betyr også at vi ikke har noen unnskyldning for ikke å holde sanseapparatet vårt i form. Som voksne er det fortsatt viktig at vi utfordrer primærsansene våre så vi beholder det gode fundamentet.
Stresser du fortsatt litt over det med milepælene og utviklingssprangene? Så er rådet mitt å prøve å ikke bli alt for målrettet, men se hva barnet ditt trives med.
Fortsett med å leke. Dere skal nok nå det alt sammen.
Takk fordi du leste med.
