Hva trenger barnet ditt etter skoletid og SFO?

Når man kommer hjem etter en lang dag så har hver familie sin egen måte å starte neste kapittel av dagen på. Kanskje er klokken 16.00, kanskje litt mer eller mindre. 

Dere har ikke sett hverandre på flere timer og barnet ditt trenger deg. 

Samtidig har dere hatt en full dag med skole og jobb og har brukt mye energi i mange timer allerede. 

Spesielt hvis barnet ditt nettopp har begynt på skolen, i barnehagen eller har byttet skole så kan du forvente et barn som er rimelig utslitt. Det er lurt å vise hensyn til ferske skolebarn, og det ønsker alle foreldre også å gjøre. 

Men hvordan gjør man det? 

Hva er det smart å finne på når barnet ditt kommer hjem fra skole og SFO? 

Hva trenger egentlig barnet ditt, og er det noe du kan gjøre annerledes for å trives bedre i timene mellom når dere kommer hjem og middag? 

Vi har spurt ergoterapeut og eier av www.baby-steps.dk Ann Helene Kristensen om råd til typiske måter vi foreldre kan prøve å møte barnas behov på etter en lang dag på skole og i SFO. 

Foreldre gjør sitt beste for å omfavne alle følelsene som kan strømme ut av et overveldet barn i august, når skoledagen fortsatt er ny. Et rolig, smilende barn som helt av seg selv snakker om dagens aktiviteter og vennene på skolen er kanskje idealet - men det er langt fra virkeligheten for mange familier. Kanskje er det også et urealistisk mål? Hvordan balanserer man forventningene sine med barnets faktiske behov? 

Kanskje er det noe man kan gjøre annerledes for å få barnets nervesystem bedre tilpasset etter skoledagen. Som alltid tar Ann Helene Kristensens veiledning utgangspunkt i barnets hjerne og sansemotoriske utvikling.  

Gratis tips: Gå hjem fra skolen eller SFO

Ann Helens beste tips for å komme seg hjem fra en lang skoledag på en rolig måte er både enkelt og gratis, så det starter vi med. Det er nemlig bare at dere skal gå hjem fra skolen eller SFO’en. 

Kanskje dere pleier å kjøre bil - da kan det være en mulighet å parkere 10 minutters gange fra skolen, slik at dere kan gå en kort tur før dere setter dere i bilen. Det er også bra for deg som voksen etter en lang arbeidsdag - og det handler ikke om forbrenning eller trening. Det handler om hjertefrekvens. 

Når man går så finner man en rytme uten å tenke over det. Man bruker muskel-leddsansen, som ikke kan overbelastes. Rytmen bidrar til å roe ned hele kroppen og nervesystemet. 
Det å gå krever ingen tilpasning eller problemløsning. Kroppen og hjernen går på autopilot mens tankene flyter.

En spasertur trenger ikke å være idyllisk med fuglekvitter og susende trær. Etter en lang dag med overbelastning av sansene er en spasertur i det miljøet du oppholder deg mest, faktisk noe av det beste du kan gjøre. Hjernen er vant til det og den elsker rutiner. 

Og nå videre til de 5 typiske måtene å imøtekomme skolebarns behov på når dere kommer hjem. 

Ann Helenes råd:

Når vi ser på TV, sitter foran en skjerm eller spiller iPad, bruker vi nesten ikke sansemotorikken, som er de sansene som forteller hjernen hvordan kroppen har det og hvor den er. Dette er balansesansen, muskel-leddsansen og den taktile sansen. Du kan lese mer om dem her. 

Derimot overbelaster vi hjernen med raske, "lette" inntrykk – altså de som kommer via synssansen og hørselen. Disse (sammen med luktesansen) kaller vi de ytre sansene. 

En skjerm gir lynraske "kalorier" til hjernen. Sanseinntrykkene er som mat for hjernen vår. Hver gang et inntrykk sendes, blir hjernen stimulert og millioner av inntrykk sendes hvert øyeblikk. Hjernen blir mettet av de inntrykkene den mottar ganske raskt, og dette skaper ro i øyeblikket i den forstand at barnet ditt virker helt rolig. Fraværet av fysisk bevegelse gir inntrykk av fred og harmoni. Men i virkeligheten bombarderes barnets hjerne med inntrykk fra de ytre sansene når skjermen er på, mens de motoriske sansene sultefores fullstendig. Barnet er ikke så balansert som det ser ut til å være. 

Dette er også grunnen til at barnet ofte vil virke overstimulert og kanskje grinete når skjermen blir slått av. 

• Sanseinntrykk fra de ytre sansene – synssansen, hørselen og luktesansen – er fastfood for hjernen. Hjernen elsker dem! Det er snop og chips for hjernen, og de metter lynraskt. Men man blir også både kvalmende mett og overstimulert av dem, og de skaper ikke den stabile roen som de motoriske sanseinntrykkene gjør. 
• De inntrykkene som sansemotorikken sender, er grovbrød og grønnsaker for hjernen. De metter godt og lenge! Det er disse sansene som skaper ro og gir plass til fordypelse.  
• Etter en lang dag med mange nye inntrykk fra både ytre og motoriske sanser, har barnet ditt behov for å finne ro ved å balansere ytre og indre inntrykk. 

Prøv 10 minutter med noen langsomme, gjerne seige bevegelsesaktiviteter sammen. 

• Det kan være en felles gåtur. 
• Noen leker som stimulerer muskel-leddsansen, som du kan lese om i innlegget vårt om å finne ro ved leggetid eller innlegget om muskel-leddsansen. 
• Eller kanskje 4 små yoga-inspirerte aktiviteter som du kan finne materiale til her.

10 minutters bevegelse med motstand kan være den sansemotoriske motvekten som vil hjelpe barnet ditt til å lande i hverdagen og finne balansen. Du vil også ha godt av det selv, så kom ned på barnets nivå og nyt å bruke kroppen for en stund. La klesvask og sosiale medier vente. 

Gjør det til en vane å ta av skoene, ta på myke bukser og bruke kroppen sammen for å lande etter en lang dag. 10 minutter er som sagt nok, hvis det er mye å gjøre om ettermiddagen. 

Ann Helenes råd:

Det er fantastisk å være en del av et fellesskap og bli god til basketball, spille et instrument eller være speider. Ofte går også andre i klassen til fritidsaktiviteter, så det kan føles som en utestengelsesfaktor hvis barnet ditt ikke går til noe. 

Det kan være vanskelig å ikke melde barnet sitt på en fritidsaktivitet. Det er jo bevegelse, og jeg har nettopp skrevet at det er bra å få i gang kroppen, selv om barnet ditt virker utmattet etter skole og SFO. 

Det er bare viktig å være klar over at en ung hjerne som nettopp har begynt på skolen, eller skal begynne igjen etter ferien, kan ha vanskelig for å ta inn flere inntrykk og sosiale relasjoner til en slik trening. En fritidsaktivitet er ofte mer en bevegelse - det er også større fellesskap med regler og forventninger som man må følge og kunne avkode og tilpasse seg. 

Jeg anbefaler at man venter en måned eller to før man setter i gang med det helt store fritidsaktivitets-sirkuset. Men det er ikke alltid så lett. Fritidsaktiviteter starter jo ofte rett etter ferien, selv om det egentlig hadde passet både barn og voksne bedre å vente til for eksempel høstferien før man propper ettermiddagene fulle av flere krav, regler og aktiviteter. 

Hvis fritidsaktiviteter er et must, så se etter mindre lag og kjente ansikter – gjerne sammen med klassekamerater. Gå eventuelt sammen hvis det er familiegrupper, eller se etter utendørsaktiviteter hvor det er mindre støy og bedre luft. Det kommer med andre ord an på hva aktiviteten går ut på og om barnet ditt føler seg komfortabel i den settingen. 

Ann Helenes råd: 

Ballspill eller andre uteaktiviteter med familien kan være noe helt annet enn å gå til fritidsaktiviteter. Spesielt hvis det ikke er de samme forventningene om å følge regler. Det er bra med fysisk samvær i en trygg voksenrelasjon, hvor alle følelser er akseptert. Her kan vi få alle fordelene av å bruke sansemotorikken, men uten kravene til en idrett. Og du er der for å hjelpe barnet ditt med å bedømme når det er nok for i dag. 

Hvis dere har funnet noe som fungerer, så hold naturligvis fast ved det - men vær åpen for hvis barnet ditt viser tegn på å trenge noe annet. Kanskje en kilelek er akkurat det som trengs! 

En aktivitet der dere veksler mellom raske retningsskift og langsomme, tullete krypeleker, hvor man for eksempel skal dytte baller med nesen eller bære ved mens man krabber. Hinderløyper hjemme er også en god idé. Kombinasjonen styrker barnets evne til å skifte mellom det vi kaller high arousal og low arousal. 

• High arousal tilhører det sympatiske nervesystemet, som utgjør alarmberedskapen vår. Det er her vi er når vi skal prestere, blir nervøse, må flykte fra en sabeltannstiger (eller en sint nabo) og når vi hopper på trampoline. Kroppens autopilot bedømmer automatisk og ubevisst enhver uventet situasjon og gir oss beskjed om å gjemme oss, flykte eller slå tilbake. Kiling i magen, svette og frysninger er alt sammen en del av det sympatiske nervesystemet. 
• Det parasympatiske nervesystemet er motsatt. Det er low arousal. Det får oss ned i gir, det skaper ro, og det er her vi kan fordype oss. 

Du kan lese mer om de to typene arousal og barnets sensoriske profil i innlegget vårt om effekten av fidget-leker her. 

Når jeg foreslår å veksle mellom aktiviteter med høy og lav arousal, er det fordi de hjelper barnas nervesystem med å utvikle seg, slik at barna lærer seg å regulere seg selv mellom de to. Det gjør det lettere for dem å reise seg og prestere (eller flykte fra en sabeltanntiger hvis en slik lurer i 2. klasse). Det gjør det også lettere å komme i gang igjen når de kommer inn i klasserommet etter friminuttet for å øve seg på å tegne trekanter. Der er årvåkenhet og rask pusting ikke så relevant. 

Hvis dere elsker å være kreative om ettermiddagen, kan det også være en fin aktivitet både sammen og alene. Blir det for stille å tegne, så prøv med lekesand eller kanskje modellervoks, hvor taktilsansen er mer involvert. 

Ann Helenes råd:

Hvis barnet ditt kan håndtere relasjonene etter skoletid, kan det være fint med en avtale om å leke med en god venn. Men oppmuntre gjerne barna til at leken skal være med bevegelse av samme grunn som jeg beskrev i løsning nr. 1 om skjermtid etter skole og SFO. 

Mange barn er imidlertid så utmattet av å måtte delta i sosiale relasjoner sent på dagen, at de ikke klarer mer. Fri lek er intens forhandling, og den ene parten er til og med på bortebane. 

Kanskje merker du først virkelig barnets anstrengelse når besøket er over. Barnet ditt faller fullstendig sammen. Dette skjer fordi vi som mennesker alltid prøver å gjøre det beste inntrykket og derfor er vi "på" når vi er sammen med andre. Barna våre trenger å slippe fasaden og kunne være akkurat så fjollete og klagende som de ønsker. 

Ok, kanskje ikke helt, men poenget er at barna kanskje har gått en hel dag og holdt tilbake for ikke å falle utenfor, og nå har de behov for å slappe av i et trygt samvær med sikre relasjoner. Så velg med omhu og ha barnets behov i tankene når dere snakker om å avtale besøk etter skolen. 

Ann Helenes råd:

Hvis barnet ditt selv vil være i fred på rommet sitt med tegnesaker eller magnetiske byggesett, så er det en sunn måte å kunne regulere inntrykkene på. Men det skal ikke være en form for straff, regel eller tvang å bli isolert fra resten av familien, selv om du er sikker på at barnet trenger ro. Det er ikke sikkert at det oppleves rolig å bli isolert. 

Mange barn vil gjerne være sammen med et modent og voksent nervesystem (altså deg), som kan hjelpe dem med å regulere seg selv. Mennesker er flokkdyr, og vi bruker andres nervesystemer for å regulere oss. Her er det en god idé å skape mindre rom i for eksempel stuen eller oppholdsrommet. Jeg elsker rom i rommet med små hjørner og kroker hvor vi kan avgrense oss, men fortsatt være sammen. 

Lydbøker er et flott redskap fordi de skaper fordypelse med ytre sanseinntrykk (høresansen), men i et lavere tempo og med lavere intensitet enn for eksempel TV. Lesing av tegneserier eller bøker kan ha samme effekt. Men det er ikke sikkert at barnet ditt kan finne roen til å fordype seg. Det er så fylt opp av dagens inntrykk at det blir vanskelig å forholde seg til en historie. Dette varierer fra barn til barn. 

Det kan virke merkelig at man ikke kan finne ro når man faktisk er utmattet, men vi mennesker har i løpet av de siste tusen årene kommet så langt bort fra den livsformen vi rent biologisk og nevrologisk fortsatt er utformet for. Det å finne balanse kan noen ganger være vanskelig, og det krever tid og tålmodighet både fra barnet ditt og deg.