Hjelper kuledyner og vektvester et urolig barn?

Har du blitt anbefalt å bruke vektvest, kuledyner og tyngde til barnet ditt?

Vi har alltid hatt fokus på barns utvikling her på Lekeakademiet. En av de utfordringene som mange av kundene våre har satt søkelys på er uro hos barna.

Vi får henvendelser fra foreldre med barn som ikke kan sitte stille, ikke kan sovne, eller som har det vanskelig i møte med barnehagens og skolens krav til konsentrasjonsevnen deres.

Mange foreldre til urolige barn har fått vite at de kan prøve en vektvest, en kuledyner eller andre vektprodukter for å gi barnet ro.

"Vi skal passe på at vi ikke bare symptombehandler og glemmer å lete etter

årsaken til den atferden vi gjerne vil endre på. Eller glemmer å tenke over

om atferden vi vil endre faktisk bare er normal." (Camilla Ejsing)

Vi har mange forskjellige produkter av denne typen i nettbutikken vår. Vi selger mange av dem. Derfor føler vi også et ansvar for å gi saklige og ordentlige informasjoner om hvordan man kan hjelpe det urolige barnet sitt, og når vektprodukter, kuledyner og vektvester er det riktige å bruke.

Derfor har vi bedt barneergoterapeut Camilla Ejsing om å skrive et innlegg om motorisk uro hos barn. Når er det er helt normalt at barn er urolige? Og når det kanskje er på tide å finne hjelp?

Les mer her og få tips og råd om vektprodukter og urolige barn.

God leselyst!

Hva kan barn bruke en vektvest eller kuledyne til?

Det finnes ikke noen konkrete retningslinjer til når det anbefales å bruke tyngdeprodukter. Derfor er det ofte opp til den enkelte forelder, pedagog, lærer osv. å bedømme når det er relevant. Det er en god ide å gjøre dette i samråd med f.eks. en barneergoterapeut.

Men før vi putter et tyngde- eller vektprodukt på et barn, skal vi alltid stille oss spørsmålet: Hvorfor synes jeg at barnet mitt skal ha et vektprodukt?

Vi skal passe på at vi ikke bare symptombehandler og glemmer å lete etter årsaken til den atferden vi gjerne vil endre på. Eller glemmer å tenke over om atferden vi vil endre faktisk bare er normal. Her er det en god ide å få et profesjonelt og erfarent blikk på det enkelte barns utfordringer. Dette innlegget er selvfølgelig et utrykk for min profesjonelle holdning som barneergoterapeut med mange års erfaring i barns utvikling, lek og trivsel, både privat og i barnehage- og skolesammenheng.

Det kan være lang ventetid på profesjonell hjelp til urolige barn. Derfor har jeg valgt å si ja til å skrive dette innlegget sammen med Lekeakademiet. Jeg håper at innlegget er en hjelp på veien mot å finne ut av om barnet ditt er helt normalt, eller om barnet ditt kanskje kan ha gavn av et spesielt fokus. Hvis det er bruk for hjelp, kan du også finne tips til aktiviteter omkring barnet ditt, som kan gi større motorisk ro og økt trivsel mens dere venter på innsatsen fra barnehagen eller skolens side.

Hva er motorisk uro, og hva er normal aktivitet hos et barn?

De fleste barn er veldig aktive i løpet av dagen. Kroppene deres er kodet til å være nysgjerrige og i gang hele tiden.

Mange ferdigheter skal læres, især de første 7 leveårene. Heretter er det fortsatt mange bevegelser som skal forfines gjennom utallige gjentagelser. Derfor har de fleste barn en stor bevegelsesglede.

Denne bevegelsesgleden er alltid en god ting. Men den høye aktiviteten passer dårlig inn i samfunnets voksen-sentrerte verden. Kanskje plager det oss når barnet vårt ikke kan sitte stille og spise, når barnet har vanskelig ved å bli sittende på stolen sin i klassen, eller hvis de kaver rundt i sengen når de sover.

Som regel er det helt normalt at et barn beveger seg hele tiden. Men det finnes også enkelte barn som lider av en motorisk og indre uro i en slik grad at det påvirker trivselen deres. Da kan det være behov for å sette i gang noen tiltak. Barn som har det vanskelig med å finne ro kan ofte hjelpes på disse måtene:

• Spesielle leker og aktiviteter som stimulerer barnet
• Å være bevisst om hvordan man selv oppfører seg sammen med barnet
• Påvirkning av det man kaller barnets «arousal» ved å endre omgivelsene og dagligdagen til barnet

Små barn kommuniserer gjennom atferden sin. Derfor skal vi kikke på hva atferden deres forteller oss, især når vi opplever at et barn ikke trives. Hva gjør barnet egentlig når det går galt, og hva fungerer?

Kanskje forteller de oss at de har bruk for flere måter å bli stimulert på for å kunne merke seg selv. Kanskje forteller de oss at de er overstimulerte og ikke kan finne ro. Et barn som gir uttrykk for en overdreven motorisk uro, kan muligvis ha et stort behov for påvirkning (stimuli med et fagord) til den proprioseptive sansen. De kan ha det vanskelig med å arousal-regulere eller være overstimulerte, eller kanskje til og med stressede. Det kan også godt være en kombinasjon av de tre.

3 årsaker til motorisk uro hos barn:

Lav/høy arousal.

Arousal betyr oppmerksomhet, eller hjernens «beredskap». Mennesker kan instinktivt regulere så vi er akkurat så beredte som situasjonen krever. Lav arousal betyr enten sovende eller tett på å sovne. Høy arousal er som å være mitt i en vill putekamp.

Mellom høy og lav arousal ligger det punkt hvor man er best til å konsentrere seg. Her er man hverken alt for våken/beredt eller slett ikke beredt. Graden av «beredthet» skal tilpasses situasjonen. Hvis man blir jaktet av en farlig bjørn, er det passende å ha en høy arousal. Hvis man skal huske det læreren forteller om i historietimen er det viktig at man er våken nok til å konsentrere seg, men ikke så våken at man ikke kan sitte stille.

For noen barn er det vanskelig å lage denne indre reguleringen. De opplever f.eks. høy arousal som hvis de slåss med en bjørn, mitt i historietimen.

Den proprioseptive sansen. 

Dette er en primærsans, som har stor betydning for kroppsbevisstheten vår. Den planlegger og utfører bevegelsene våre, og gir oss en følelse av å kunne merke hvor vi går til og hvordan vi finnes. Det gir stor uro hvis den proprioseptive sansen ikke er i balanse. Det føles som et skip uten ror. En proprioseptiv sans som reagerer alt for svakt, kan sammenlignes litt med følelsen av at armen din «sover». Så rister man på den for å få tilbake følelsen. Når vi beveger oss, får vi en bevissthet om oss selv.

For barn med gjennomgripende motorisk uro kan en kombinasjon av både passive og aktive stimuli være det som gir mest mening. Proprioseptive stimulanser kan hjelpe nervesystemet med å komme i bedre balanse, fordi det gir en følelse av kroppens avgrensning, senker pulsen, får en til å puste dypere, og hjelper med å utskille hormonet oksytocin, som virker beroligende. Vektprodukter og kuledyner er en måte å stimulere den proprioseptive sansen på, men de bør ikke stå alene. Forskjellige stimulanser er viktige.

Under- og overstimulert.

Det er forskjell på når man når grensen til for mye eller for lite stimuli. Begge deler kan bety at barnet ditt blir hyperaktivt, veldig sinna, lett gråter, biter, slår eller har vanskelig for å sovne. Kanskje kommer reaksjonen med det samme, eller kanskje kommer den om kvelden/natten eller dagen etter, som en forsinket reaksjon.

Noen barn viser ikke tegn på overstimulering i barnehagen, men reagerer voldsomt hjemme. Hvis dette skjer ofte betyr det at nervesystemet til barnet jobber på overtid. Det er helt normalt at barn er hissige, blir sinte eller slår. Så det er kun hvis barnet ditt veldig ofte har disse reaksjonene at du skal være oppmerksom på over- eller understimulering.

Når det er behov for hjelp:

Har du et barn som ofte utviser signaler på at det er overstimulert eller understimulert, må man på detektivarbeid. Men før du starter så vil jeg minne deg om at det er normalt at barn har lyst til å være fysisk aktive det meste av den våkne tiden deres. Man kan ikke forvente at alle barn kan sitte stille i mer enn 5 minutter, de første mange årene av livet deres. Her er mine forslag til detektivarbeidet:

1. Lag en dagbok i 2-3 uker. Når barnet ditt sin atferd bekymrer deg, så beskriv situasjonen med klokkeslett. Hver kveld beskriver du dagen med et par setninger om aktiviteter og trivselen. Ofte blir man overrasket. Det gir et godt utgangspunkt til å finne mønster i hva barnet reagerer på. Og når det skal legges inn en pause eller barnet skal stimuleres på en annen måte.
2. Når du har en ide om hva det er som barnet ditt reagerer på, kan du prøve å få innlagt forebyggende pauser og gi barnets nervesystem hjelp til å øke trivselen.
3. Prøv noen av de konkrete forslagene mine til aktive pauser, innredningstips og stimulering av sansene til barnet ditt.
4. Hvis du har et barn som mistrives, så søk hjelp. Spør i barnehagen, på skolen eller hos helsesøster. Noen ganger kan man få gratis hjelp via kommunen.

Tips til å dempe aroussalen til barnet ditt

Miljøet til barnet ditt: Ved å gi barnet ditt et rolig miljø, hjelper du nervesystemet til å komme ned i gir. Visuelt, lydmessig, farger, tempo og dufter – alle sansepåvirkninger har en betydning. Så demp stemmen din, ha et rolig kroppsspråk, lav belysning, hvite vegger, lukkede kasser og skap, fremfor åpen/spraglete innredning i hjemmet. Prøv med rolig musikk. Ikke ha for mange skift eller skiftende aktiviteter. Demp spontaniteten. Bygg hytter eller huler, og finn små avskjermede rom, f.eks. under bordet, som inviterer til fordypelse. Hørselsvern hjelper også, hvis det skal slukkes helt for all støy.

Barnet ditt sine bevegelser: Du kan også gi barnet ditt en husketur med fart, eller sørge for å ha husker, turnringer osv. både innenfor og utenfor. Barnet ditt sin arousal kan nemlig også reguleres ved at vestibulærsansen – eller balansesansen – stimuleres, og dette er husker perfekte til.

Aktive pauser: Den proprioseptive sansen er så smart innrettet at den kan dempe en høy og øke en for lav arousal. Derfor bør alle barn som har bruk for hjelp til å regulere arousalen sin, tilbys måter å stimulere denne sansen på. Helst annenhver time i de våkne timene, eller så fort du ser på atferden at behovet er der.

Alle typer av aktiviteter som krever hardt muskelarbeid kan fungere som en aktiv pause. Det kan være å gå i trapper, lage englehopp, løfte/skubbe til noe tungt, å spise en gulrot eller tygge på en stor tyggegummi, å bære en ryggsekk med tyngde i, gå opp en bakke. Det finnes også mange leker man kan bruke. Her skal du tenke at det skal være litt hardt og hyggelig, frem for vilt og morsomt. Se forslagene mine nedenunder.

Passiv stimulering med vekt og tyngde

Men hva kan man så bruke kuledyner, vektvester og eller med tyngde i til?

For barn med gjennomgripende motorisk uro kan en kombinasjon av både passive og aktive stimuleringer være det som gir mest mening. Vekt på kroppen er passiv stimulans, en passiv måte å stimulere den proprioseptive sansen på.

Noen barn har bruk for mange forskjellige typer av stimulanser for å finne roen. Velger du å bruke tyngdeprodukter, er det viktig også at få mange aktive proprioseptive stimulanser inn i hverdagen. Vektprodukter må aldri stå alene. De er ikke et «quick fix». De kan i noen tilfeller dempe symptomer på et over- eller underreagerende sansemotorisk system i en kort periode, når de brukes sammen med en bevisst jobbing med aktive stimulanser og andre av de tiltakene jeg har nevnt her i innlegget.

Disse tingene du skal være oppmerksom på når du velger vektprodukter til barnet ditt:

1. De må som utgangspunkt ikke utgjøre mer enn 10% av vekten til barnet ditt, uten konkret veiledning og vurdering av barnets behov. En vektpute på 2 kg kan derfor først brukes når barnet veier mer enn 20 kg.
2. De må som utgangspunkt ikke brukes i mer enn 20 minutter. Det skyldes at kroppen venner seg til den ekstra vekten ganske fort, og så holder vekten opp med å virke urodempende. Prøv å ta det av etter 20 minutter for å unngå at tyngden mister effekten sin. Men alle barn er individuelle, så kikk på barnet ditt og se hva og hvordan du opplever at det fungerer best.
3. Barn må aldri bruke kuletepper, vektvester eler leker med vekt imot sin vilje. Barnet skal alltid selv kunne komme fri og legge vekk vekten.
4. Velger dere å bruke en tung kuledyne om natten, så husk først å tenke grundig over om den urolige søvnen er et symptom på noe uhensiktsmessig i hverdagen og ikke motorisk uro. Dere bør aldri jobbe med et symptom uten å undersøke årsaken. Helst med profesjonell hjelp.
5. Vær veldig oppmerksom på barnet ditt sine signaler og opplevelser med tyngden. Mange barn reagerer veldig på å få stimulert den taktile sansen - som også påvirkes av vektprodukter. Derfor vil det føles forskjellig fra barn til barn, avhengig av hvilket stoff og hvilket materiale tyngden i produktet er laget av. Især barn som lett overstimuleres kan derfor ha klare preferanser for hva som føles behagelig. Sørg for at produktet er sikkerhetsgodkjent, sånn at barnet kan komme av med kroppsvarmen sin. I Lekeakademiets utvalg av vektprodukter er alt naturligvis godkjent – du kan finne dem her.

Forslag til leker som er gode til å stimulere ved motorisk uro og for høy eller lav arousal:

I disse lekene skal du i samspill med barnet sette rammer for at det skal være hyggelig og hardt, fremfor morsomt og vilt.

Snu blekkspruten lek.

Et barn eller en voksen ligger på gulvet med armer og ben utstrakt til sidene, og skal prøve å bli liggende. Man kan forestille seg at man er en blekksprut med små sugekopper som klistrer seg til gulvet. Den andre skal nå se om de kan snu blekkspruten rundt på magen. Man skal ikke røre ved hodet eller på magen.

Pizza lek.

Barnet skal agere pizzadeig og ligge ned med magen på gulvet/madrassen. Først rulle man ut deigen (man trykker med et fast trykk), så smøres eller dryppes tomatsaus på, og deretter de forskjellige slags fyll. Ved hvert fyll brukes et fast trykk, hvor du trykker rundtomkring på kroppen.

Sommerfugllarve som skal ut av kokongen.

Rull en dyne stramt rundt om barnet, så hodet er fritt, men resten av kroppen er dekket. Gi noen faste trykk på utsiden og hold så utenpå omkring hoftene. Nå er barnet en larve, som skal komme av kokongen. Barnet skal altså orme seg ut og bruke krefter på dette.

Trykkmassasje.

Gi trykk rundt på hele kroppen, bortsett fra mageregionen og ansiktet. Bruk et fast trykk og ha 1-2 sekunder mellom hvert trykk. Avtal gjerne at både du og barnet puster gjennom nesen og helt ned i magen imens. La eventuelt barnet starte med å gi deg trykkmassasje, så de først bruker noe energi selv.

Trillebårsgang, krabbegang, tyggekrevende ting som tyggegummi, gulerøtter, epler (hvis barnet er gammelt nok) er også gode til å stimulere den proprioseptive sansen, og skape ro.

Jeg håper at du nå føler deg klar til å hjelpe barnet ditt til mindre motorisk uro.

Presentasjon av Camilla:

Camilla Ejsing er dansk, og jobber som kommunal barneergoterapeut. Hun står for sansemotorisk trening av barn og veiledning av foreldre, pedagoger, lærere og andre voksne rundt barnet.

"Jeg brenner for å øke trivselen for barn, og for at vi voksne øver oss på å være nysgjerrige på barnas atferd og omgivelser. Og at vi tar utgangspunkt i barnets resurser og styrker. Jeg har Instagram profilen @Børneergoen, hvor jeg deler tips og ideer til å øke barns trivsel."