Har barnet ditt en eller flere læringsstiler?

Forestill deg en byggekloss på gulvet og en baby som kommer krabbende mot klossen med et interessert uttrykk i ansiktet. Babyen puster litt ekstra tungt for det haster med å komme frem til den spennende tingen med de fine fargene. Klask, klask sier det når de små håndflatene treffer gulvet raskere og raskere før det magiske øyeblikket er der og klossen er innen rekkevidde.

Nå kan en oppmerksom forelder observere flere forskjellige metoder til naturlig utforskning a la smårolling:

1: Den fine klossen blir plukket opp og puttet i munnen med en gang. Den blir smakt på, suttet og gumlet på, inntil alle aspektene av oral utforskning er oppbrukt. Så går turen videre over stuegulvet på jakt etter den neste, fascinerende tingen å putte i munnen.

2: Barnet ditt setter seg på klossen, gonker klossen med hælen og slår på den med alle kreftene sine.

3: Barnet tar opp klossen med en gang med den ene hånden og snur og vender den mellom hendene, skifter fra hånd til hånd, mens oppmerksomme øyne suger alle detaljene til seg.

4: Barnet ditt dytter klossen bortover gulvet og krabber etter den. Dette fortsetter inntil klossen plutselig gjemmer seg inn under en kommode og blir glemt.

Kanskje legger du merke til at barnet ditt ofte leker med klosser og andre leker på måter som minner om hverandre. Enten med munnen, ved å observere, ved å bruke kroppen eller ved å bruke finmotorikken sin.

Hvis barnet ditt har blitt litt eldre så kan det godt være at du og barnehagepersonalet ofte opplever at barnet alltid observerer først. Eller husker informasjoner og historier utrolig godt hvis det er bilder med. Eller kanskje det husker best, når historier fortelles og ikke vises. Det kan også være at barnet ditt kan teksten til en sang utenat allerede etter 2. gangen dere hører den. Eller at det gikk kjempefort å lære månedene og dagene da barnehagen lagde en Årets Gang stafett med hele kroppen.

Når du har lagt merke til at barnet ditt leker med klossene sine på samme måte hver gang og ser ut til å velge den samme sansen til å lære noe nytt med så er det rimelig å snakke om at barnet har en særlig læringsstil. En yndlingsmåte å lære på.

Kanskje du da begynner å se etter enda flere måter som barnet kan lære på ved å bruke nettopp smakssansen eller fysisk aktivitet til lære noe nytt med. Kanskje dere snakker om det på skolen eller i barnehagen, så dere etter hvert ser at barnet har en egen læringsstil som dere burde imøtekomme i hverdagen? Alt skal ha bilder eller at dere skal bruke rim og regler så mye som mulig, alt etter den læringsstilen som dere har oppdaget at barnet har.

Men hva er en læringsstil egentlig? Har alle barn en læringsstil, eller har vi alle sammen flere forskjellige?

Hvor kommer begrepet læringsstil egentlig fra og hvordan kan det brukes på en god måte for barn i dag?

Det handler dette innlegget om. God fornøyelse.

Vi mennesker lærer å mestre nye evner på mange forskjellige måter avhengig av situasjonen. Vi har heldigvis mange forskjellige sanser og kompetanser som vi kan benytte oss av til å lære noe nytt. Disse kan vi bruke på kryss og tvers. Vi har primærsansen, også kalt sansemotorikken, som du kan lese mer om her. Det er følesansen, muskel-leddsansen og balansesansen.I tillegg bruker vi også synssansen, høresansen, smakssansen og luktesansen når vi lærer nye ting.

Vi kan også ha en favorittmetode til å lære noe nytt på. Noen lærer best når de bruker de store musklene i kroppen og grovmotorikken, andre lærer best ved å sitte stille og bruke fingrene og finmotorikken sin.

I dag vet man at hvert barn er unikt. Både genetisk og sosialt har vi fellestrekk og helt særegne måter å fungere på. Vi lærer alle på hver vår måte og det forandres gjennom livet. Vi kombinerer sanser og metoder til å lære nye ting på alt etter situasjonen, og det er ikke alltid et bevisst valg.

Har vi så hver vår læringsstil? Finnes det 7 milliarder læringsstiler i verden eller hva betyr læringsstil?

Hvis vi tar en tur tilbake til dinosaurenes tid – det vil si 1970-tallet, så gikk det langhårede, piperøykende, pelsvest- og slengbuksekledde professorer rundt på universitetene og fant ut av at alle barn var forskjellige. Det var noe nytt at man så på barn som deres eget vesen og som hvert sitt individ og ikke bare som uferdig voksne.

Å se verden fra barnas perspektiv med respekt for at de var mennesker på egne premisser var noe helt nytt og det fikk mange debatter til å koke. Den gangen var det fortsatt mange som mente at det var foreldrenes plikt å slå barna sine hvis de ikke oppførte seg ordentlig. Så det er virkelig snakk om en helt ny måte å se og behandle barn på.

På verdensplan utga psykologer og lærere hundrevis av læringsteorier om at det finnes et bestemt antall av læringsstiler. Ideen var at barn lærer best hvis man starter med å teste dem og finne den læringsstilen som passer best.

De to mest kjente var:

1: Dunn & Dunn, to professorer fra New York State Department of Education, fremførte omkring 1975 at det finnes 4 læringsstiler: Visuell (syn), auditiv (hørsel), taktil (føle) og kinestetisk (bevegelse). Denne teorien ble veldig populær mange steder.

2: Honey & Mumford, to HR-folk som i starten av 1980-tallet fikk suksess med læringsstilteorien sin, som omfattet 4 læringsstiler: aktivistisk, pragmatisk, reflekterende eller teoretisk stil. Denne teorien er fortsatt veldig utbrett i næringslivet.

Pedagoger og lærere ble undervist i læringsstilteorier i stor stil inntil omkring midten av 2000-tallet. Her gikk man bort i fra teorien om at man skulle finne læringsstilen til hvert eneste barn. Når forskere gikk igjennom dokumentasjonen til Dunn & Dunn (og de øvrige teoriene om læringsstiler) viste det seg at bevisene ikke var troverdige.

Tvert imot kunne det bevises via gjentatte forsøk at mennesker faktisk lærer like mye, hvis de undervises på alle mulige andre måter enn etter den læringsstilen som de ellers trodde de hadde. Teorien om læringsstiler ble motbevist om og om igjen, inntil den ble skrinlagt.

Internasjonalt beviste forskere sener at barn lærer mest:

• Hvis de er trygge

• Hvis de ikke kjeder seg

• Hvis de er motiverte

• Hvis læreren er godt forberedt, engasjert og fanger barnas oppmerksomhet

Teorien om læringsstiler ble begravet men man tok det til seg at variasjon er en god måte å fange barnas oppmerksomhet på så de lærer bedre. Læringstil er vitenskapelig sett ikke lenger noe som hver enkelt person har. Det finnes forskjellige metoder man som lærer kan variere undervisningen sin med for å gjøre den engasjerende og relevant for elevene. Det finnes ikke god undervisning, det finnes gode lærere - sagt med få ord.

Hvorfor snakker vi fortsatt om at barn har læringsstiler i dag, nesten 20 år etter at man sluttet å bruke teorien på høyskolene og universitetene?

Når noe blir populært så har det nesten alltid noe med mediene å gjøre. Det gjelder også for begrepet læringsstiler.

På 20000-tallet gjorde en ekspert i læringsstiler nemlig et eksperiment på en dansk skole. Der skulle man i løpet av 100 dager lære å undervise etter den enkelte elevs læringsstil. Forsøket kom på TV, og det så ut til at elevene lærte mye mer ved å bli undervist etter deres egen læringsstil.

Alle avisene og mediene jublet. Kanskje læringsstiler var redningen for alle de skolene som lå langt bak på diverse PISA-tester på verdensplan?

Den danske undervisningsministeren så programmet og satte straks i gang med å spre teorien om læringsstiler ut til alle skolene over hele landet. Det ble satt av millioner til en ekspertgruppe, og nå snakket plutselig alle om læringsstiler. Særlig de som ikke hadde den store pedagogiske eller lærerfaglige erfaringen i å undervise barn. 

Det var ikke snakk om et vitenskapelig forsøk. Der var bl.a. problemer med det som heter bias - det vil si at man ser det man leter etter - og ikke alt det som man ikke fokuserer på. Mangel på objektivitet. Elevene lærte mer - men var det fordi de visste at de var på TV? At lærerne var overvåket av kameraer og var ekstra velforberedte og motiverte? Det vet man ikke.

Men medienes og politikernes konklusjon var at metoden og teorien om læringsstiler var fantastisk for læringen. Det gjorde at begrepet ble veldig populært og at suksessen varte i lang tid.

Faktisk kom det etterfølgende en liknende serie på TVNorge som het Blanke Ark.

Myten om læringsstilene lever fortsatt. Selv om prosjektet med læringsstilene i Danmark gikk på grunn og man endte med å gå helt vekk fra teorien igjen. Det finnes mange andre måter å oppnå bedre undervisningsresultater enn å kategorisere barn etter bestemte læringsstiler.

Men det er ikke dermed sagt at vi ikke kan bruke ideen om læringsstiler til noe. Når barnet ditt ser ut til å ha en foretrukken måte å gå til klossene på, bare elsker å høre musikk eller løpe fort - så er det et uttrykk for en spesiell interesse og kompetanse hos barnet ditt. Når du tar utgangspunkt i noe som barnet ditt allerede er interessert i eller er god til, så styrker det selvtilliten, og det kan bidra til å gjøre det lettere å lære noe nytt. Men ikke hold deg bare til denne metoden. Variasjon og engasjement er den beste veien å gå.

Her er et par forslag til hvordan du kan bruke læringsstiler som forskjellige måter å variere barns læring på. Vi starter med en video som vil gi deg en ide om hva taktil matematikklek egentlig er.

Taktil læring: 

Vil du gjerne variere måten som barnet ditt utforsker verden på ved å inkludere følesansen, så er klosser, figurer, kombinasjons- og sorteringsspill gode måter å gå frem på. Se etter merker som Educational Advantage,  Plus-Plus, PlayFoam, Learning Resources, og  generelt hands-on læringsmaterialer. Den klassiske metoden Mini-LØK er fortsatt fantastisk de første skoleårene for den som liker å ha noe i hendene når de lærer noe nytt, istedenfor å sitte med en bok. Det samme gjelder de danske, geniale tallbrikkene fra newmèro.

Visuell læring: 

Tradisjonell undervisning tar utgangspunkt i læring gjennom øynene, med den visuelle sansen. Barnet ditt ser ofte på tavler, i bøker og på skjermer. Selv om barnet kanskje trives godt med å observere og deretter ta til seg den nye læringen så kan du kanskje prøve litt variasjon allikevel.
Har du tenkt over at huskespill og brettspill også kan brukes til å øve på bokstaver og tall? Til unge elever er serien med læringsspill fra Hr Skjegg fin - for de eldre kan du se på f.eks. spillene fra Wacky Wonders eller Time2Learn.
Man kan også invitere til læring gjennom synssansen ved middagsbordet ved å bruke læringsunderlag, så barnet ser land, bokstaver, tabeller og ord på bordbrikken sin?
Puslespill med ord og informasjon som i det periodiske system, vulkaner, biologiske fakta eller klokken kan også brukes i visuell læringsstil til å hjelpe barnet med å huske nye fakta?

Se f.eks. i kategorien med puslespill fra Larsen, som har virkelig mange flotte læringspuslespill til en pris hvor alle kan ha noen stykker stående fremme til fri lek. 

Auditiv læring - lær med ørene:

Hørselen er sammen med synet den mest brukte sansen på skolen og i barnehagene. Barnet ditt forventes å høre etter og å kunne forstå hva som blir sagt som en direkte måte å putte ny kunnskap inn i hjernen på. Men det er ikke alltid så lett, for hørselen er en underprioritert sans i hverdagen. Det er så mye bakgrunnsstøy hele tiden så hjernen jobber konstant for at sortere hva som er relevant input gjennom ørene akkurat nå, og hva som skal ignoreres. Det er ikke så rart at mange barn og voksne trenger mer ro for å kunne bruke høresansen som primært arbeidsredskap. Lydstress er en virkelig ting, og det er ganske alvorlig. Hvis du gjerne vil bruke auditivt læringsmateriale og leke med barnet ditt, så er det en god ide å prøve å skape et lydmiljø hvor du har frasortert en del av bakgrunnsstøyen på forhånd. Så kan barnet ditt fokusere på det som er viktig. Her er en Whisperphone virkelig et godt verktøy, hvor du eller en lærer snakker med barnet gjennom et rør med telefoner i enden. Denne interaktive tavlen er også noe som er verdt se nærmere på. Du kan ta opp lyd, som barnet kan spille av ved å trykke på tavlen med bilder. En veldig morsom måte å lære og lese f.eks. 25 nye ord i uken på. 
Se på denne samlingen av materialer, hvor lyd har en hovedrolle. Her er alt fra instrumenter til lydmemory, og du kan bruke filtrene øverst på siden til å tilpasse alder og nivå. Husk at det å bruke rim, regler og sanger  -musikk generelt - er en fantastisk måte å variere undervisningen på. Det finnes ingen regler for hva man kan lage en sang om. Rettvinklede trekanter og fordøyelsen kan være like så gode temaer som marihøner og soloppganger.

Kinestetisk - læring med kroppen:

Dette er en læringsmetode som er mye i fokus i dag. Du har sikkert hørt noe lignende med at "vi lærer med kroppen". Å bevege kroppen som en metode til å lære noe nytt på er egentlig biologisk sett den mest naturlige måten å lære noe på. Vi er ikke designet til å sitte passive og lytte, se eller lese oss til nye ferdigheter. Det er ikke så rart at mange barn får uro i beina eller maur i rompa etter 10 minutter på en stol. Det er alltid en god ide å variere undervisningen med fysisk aktivitet. Veldig mange barn har glede av å ha en SWNX fothuske monteret under bordet. Du kan tegne paradisruter med små regnestykker med flotte gatekritt, eller du kan kaste med erteposer med tall eller engelske ord på. Lek matteleker ute f.eks. med baller. Ta med deg barnet ditt ut i naturen og se på den gjennom et mikroskop, en kikkert eller et håndholdt kamera.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om læringsstiler og tilbakevisningen av teorien her og her.