Vær forsiktig!
Du har sikkert opplevd å stå med barnet ditt etter at det har skadet seg under lek. Kanskje tråkket barnet på en rive som lå igjen i gresset og fikk skaftet i hodet, noe som resulterte i en stor kul? Kanskje var barnet i ferd med å sykle inn i deg eller fortauskanten fordi blikket var mer opptatt av en flatklemt due i veikanten enn av veien? Kanskje gikk barnet for nær et annet barn som husket og ble truffet? Eller hoppet for nær kanten eller et annet barn på trampolinen?
Så står du der og må trøste, snørren kommer ut av nesen til det gråtende barnet, og ropet «PLAAAAASTEEEER!» er øredøvende. Og så skjer det merkelige, du kjefter på det stakkars barnet?! Skyld på barnet for at det ikke klarer å ta bedre vare på seg selv! Hva er det jeg har sagt tusen ganger at du skal passe deg for?
Når du har roet deg ned litt, vet du at det er dumt å hisse seg opp. Du finner plaster, klemmer og trøst. Fordi det handler om at du vil forhindre at barnet ditt blir skadet. Det gjør vondt for deg også! Derfor maser du, derfor vil du at barnet ditt skal lytte.
Fordi verden er usikker og det er farer som lurer overalt. Du tar ansvar når barnet ditt blir skadet, og når det ikke fungerer klandrer du først barnet ditt for at det ikke lytter og deretter deg selv for at du lar det skje.
Men forskning – og litt sunn fornuft – viser at dette er en feilaktig måte å tenke på.
I dette blogginnlegget skal vi blant annet ta for oss
- hvorfor det er viktig at vi gir rom og tid til farlig lek
- hvordan regler og formaninger påvirker leken
- våre 3 råd til trygg, fri og lærende lek.
Barn kjenner kroppen sin best.
Tendensen til at voksne tar bedre vare på barn slik at de ikke blir skadet, er en forvrengning av ideen om barns lek og læring.
Fordi barn kjenner sin egen kropp og sine evner best, sier lekeforsker Helle Skovbjerg Karoff, som i forskningsprosjektet Fare, lek og teknologi har undersøkt hvordan barn håndterer fare i sine fysiske lekeaktiviteter.
Konklusjonen er tydelig: Jo mindre vi blander oss, desto bedre lærer barna å bruke kroppene sine på en måte som hindrer at de skader seg.
Hvor er så balansen mellom overbeskyttelse og omsorg?
Bør vi unngå farlig lek?
Å ta vare på barn ER å vise omsorg. Hvis vi sørger for at de ikke kan slå seg selv, blir de ikke lei seg og det vil føles godt og trygt. Vi prøver å fraråde barn å spille farlige spill og heller finne trygge spill. Men er det bra?
Bør vi ta vare på barna våre ved å vise en omsorgsgrad som hindrer dem i å slå seg, falle, skrape knærne og få blåmerker? Er det lurt for dem å unngå farlig lek?
Det er selvfølgelig ikke hyggelig at barn kan bli skadet. Men saken er at de også kan bli skadet når vi hindrer dem i å leke farlige spill. Og skaden – både den sosiale og motoriske – av å ikke leke vilt er langt større enn av å leke fritt og risikere at barn blir skadet!
Forskning på barns lek viser tydelig hva mer «harde» foreldre og besteforeldre også ofte tar opp; nemlig at barn ikke tar skade av noen humper her og der. Tvert imot:
Barn lærer mye om sine egne fysiske evner, sine grenser og sine motoriske ferdigheter når de leker vilt og farlig, der det faktisk er en sjanse for å bli skadet.
Det er også derfor vi kaller plasterne våre for kompetanseplaster:
Farlig lek og å øve på noe nytt kan bety kutt, blåmerker eller riper og en redsel. Og så hjelper det virkelig å få en fin lapp, bli trøstet og ha mot til å prøve igjen. Nye ferdigheter kommer gjennom øvelse – selv om det forårsaker blåmerker. De er bare kule og et tegn på at du blir god på noe nytt.
Barn får ikke den læringen og selvtilliten når de blir sendt av gårde med 5 påminnelser, eller hvis de koser seg med en skjerm alene eller på nett med venner. Dessverre.
Lek på skjerm tar tid fra den frie og risikofylte leken.
Digital lek tar mest tid når barn kommer hjem fra barnehage og skole, mens barn bruker minst tid på ville leker og lek utendørs uten tilsyn. Den konkluderer den danske undersøkelsen Levende Lekekulturs store lekeundersøkelse fra 2023
Du har kanskje hørt om deres anbefalinger om at vi må redusere mengden fritidsaktiviteter og planer og lek på skjermer, slik at det blir mer tid til barns fysiske lek. Og at vi må være bevisste på om vi, som foreldre, har blitt barnas beste lekekamerater i stedet for søsken og nabobarn.
"Det bekymrer meg at det ikke er mer tid til lek i barns hverdag enn de kan bruke sittende med skjermene sine. Så det er ingen tid til å møte venner eller barn i nabolaget."- lekeforsker Ditte Winther-Lindqvist, Aarhus Universitet, til DR.
Mer fri lek uten voksne som ser på
Lekeforsker Helle Skovbjerg Karoff har blant annet observert barn som leker på trampoline som en del av forskningsprosjektet sitt.
Ifølge hennes observasjoner blir barn usikre av å bli observert av voksne og glemmer å være forsiktige. Det er som om lekeboblen sprekker av vokseninnblanding og ikke er på langt nær så morsom. Barn mister lysten til å ta sjanser og risikoer når voksne sier: «Vær forsiktig!» og lager regler. Og barn glemmer å være forsiktige fordi de blir fortalt at de skal være forsiktige!
De burde få lov til å klatre i trær, kjøre fort, svinge seg og slåss med sverd uten å være under konstant oppsyn og med alle slags regler om hva som er for høyt og for farlig.
Den konklusjonen blir underbygget av Levende Lekekulturs lekeundersøkelse som viste at barns lek er mye mer overvåket enn da vi selv var barn.
Forsker Ditte Winther-Lindquist vurderer at overvåkingen skyldes en bekymringskultur, der vi for eksempel ønsker å beskytte barn mot fysisk smerte.
Men dette er en uheldig vurdering, fordi studien viser at
“barn som får lov til å prøve en masse og kanskje har slått seg - de er mer risikovillige og føler en større selvsikkerhet i forhold til hva de kan og tør. ” - Ditte Winther-Lindquist
Når omsorgen kammer over
Ja, ja – men på den måten burde alle barn ha et kort til legevakten, tenker du kanskje. Statistikk strømmer inn om at stadig flere barn skader seg på trampoliner og lekeplasser – og hjemme!
Men faktisk er det ikke sikkert at det er barns lek eller lekeutstyret deres som har blitt farligere og derfor krever mer overvåking og flere reguleringer.
Helle Skovbjerg Karoff peker i stedet på at det faktisk er barnas fysiske evne og evne til å stole på hva de kan og ikke kan gjøre som svekkes, og at det er derfor de blir skadet.
Voksne har blandet seg inn altfor mye, så nå fungerer ikke barnas egne vurderinger av faren i situasjonen så bra lenger. De eldre barna glemmer i økende grad å ta hensyn til de yngre barna i leken. Frilek blir mer og mer fremmed for barn fordi vi voksne er redde for at de skal bli skadet. Det kommer av omsorg, men det har blitt overbeskyttende.
3 gode råd til sikker, fri og lærende lek
Her hos Lekeakademiet kan vi lett gjenkjenne trangen til både å legge ansvaret på en voksen og å skylde på noen når et barn blir skadet. Og vi anerkjenner det ved å tro at regler er måten å unngå ulykker og skader på.
Det blir vanskelig å forandre seg! Men vi har satt sammen noen gode tips for dere som ønsker å lære dere på nytt hvordan dere skal prioritere barnets sikkerhet og egne ferdigheter ved å holde dere unna og slutte å stå og rope «VÆR FORSIKTIG» på lekeplassen.
Råd nr. 1:
Du må øve på det som er farlig, slik at barnet ditt lærer å håndtere farlige situasjoner – og det kan du bare gjøre hvis det ER farlig.
Beredskap må øves slik at barnet ditt kan handle hensiktsmessig i forhold til det som er farlig. Lag gjerne regler for farlig lek med barnet ditt. Er det en viss del av bekken som er for farlig, mens resten av bekken er greit å leke i? Stol så på at barnet ditt kan evaluere leken selv innenfor rammene du har satt.- med mindre barnet ditt skal ut i trafikken.
Hvis du er en ropende forelder som underholder hele nabolaget med et løvebrøl når barnet ditt sykler 500 meter til en venn, så sykler du for lite! Øv litt mer. Barnet ditt må øve på å sykle og du må øve på å handle passende i forhold til faren. Når barnet ditt hører deg rope og ser det svette ansiktet ditt, er det vanskelig å holde seg rolig og kjøre stille.
Så øv på å holde roen sammen. Men det betyr ikke at du skal kjøre i full fart på motorveien...
Og husk sykkelhjelmen, en ringeklokke og gjerne også refleksvest, så dere kan ses og høres.
Råd nr. 2:
Lek dere frem til gode vaner
Når det gjelder kjøring i trafikken – som ofte er noe av det mest angstfremkallende for foreldre, og dessverre også et område der barn kan bli alvorlig skadet – er det visse regler som barnet ditt trenger å kjenne til.
I trafikken nytter det ikke å leke fritt. Regler er noe abstrakt som du nødvendigvis må forklare barnet ditt med et "hva hvis"-språk. Det er vanskelig for et barn å forestille seg trafikk, og derfor kan du ikke forvente at barnet ditt oppfører seg riktig i trafikken, bare fordi du har forklart om å stoppe ved rødt lys og vike for lastebiler. Dere må også øve på dette.
Prøv å leke trafikk. Da kan dere snakke om trafikkreglene på en relevant og fysisk måte, hvor det ikke er fare på ferde. Dere kan også øve på noen gode kommandoer, for eksempel "rødt lys – stopp, grønt lys – gå", og du kan få en forståelse for hvor langt barnet ditt har kommet i forståelsen av trafikken.
Er det på tide å oppdatere utstyret til sykkelturen? Trenger dere litt frisk inspirasjon til hvordan dere kan trene trafikksikkerhet? Eller skal dere bestille noen knebeskyttere – just in case?
Du finner vårt store utvalg av barnesikkerhetsprodukter her.
Råd nr. 3:
Se fienden din i øynene
Er det trampolineleken som gir deg søvnløse netter? Er det klatretreet som bekymrer deg, eller hater du bare når barna leker nede ved bekken? Så prøv det selv. Vi voksne vil vurdere fare basert på våre egne kompetanser og ikke basert på hva barna våre kan gjøre.
Prøv gjerne ut spillet på egenhånd og prøv å danne deg et realistisk bilde av hva barnet ditt faktisk er i stand til. Du vil sannsynligvis ikke få lov til å bli med på leken hvis barnet ditt er over 7 år gammelt. Men prøv å finne ut om det er så farlig som du frykter.
Er reglene virkelig relevante? Bør man bruke hjelm og knebeskyttere oppe i treet, eller er det kanskje i overkant?
Altfor mange av oss gir ordre om hva som er greit og ikke, uten å se nøye etter – og det er en sikker måte å ødelegge all morsom lek som ellers kunne gitt barnet ditt massevis av morsom læring og motoriske utfordringer. Så ta deg tid til å forstå hva du snakker om. For barn oppsøker det farlige for å unngå at leken blir kjedelig.
Legg frykten til side og la barnet ditt leke. Og øv på å la leken skje både hjemme og utenfor hjemmet, uten at du holder øye med den. Hvis det er vanskelig så trøst deg med det faktum at Helle Skovbjerg Karoff i sin forskning konkluderer at barn generelt har gode strategier til å håndtere farlig lek, når den ikke blir overvåket av voksne.
De gir plass til både de modige og mer forsiktige. Og de store passer på de små og lærer dem å oppføre seg passende.
Vi må huske dette når trangen til å holde øye med barna eller formane dem til å være forsiktige oppstår.
